Til DNS og deres medlemmer. Mitt navn er Franz Hartweger

Og jeg er Østerrisk statsborger som bor i Norge. Jeg er 82 år og er gift med Ellen. Min oppvekst startet før krigen i Hinterglemm – Saalbach, en avsidesliggende dal med gårds- og skogsdrift for de fleste.

Oppvekst 

Jeg vokste opp hos mine besteforeldre, for min mor døde tidlig og min far var i saniteten i krigen men lenge i fangenskap etterpå. Min bestefar var jeger og skogsmester og var ansvarlig for skogsdriften i hele Glemmtal. Han var mitt store forbilde og lærte meg utrolig mye om naturen og livet i fjellet. Da jeg var 3 år fikk jeg mine første par ski som bestefar laget, og de var i mange år leketøy og fremkomstmiddel om vinteren. Krigen merket vi ikke, da dalen lå så avsidesliggende, bortsett fra at alle menn var bortreist og en eller annen soldat kom inne i dalen.

 

Jeg hadde en helt fantastisk barndom, for jeg fikk lov til å arbeide med voksne, slå gress, tørke høy, være med på skogshågst og hogge ved. Jeg var for det meste av tiden ute og hadde alltid noe å gjøre. Med en alder av 5 år jobbet jeg med min kompis «Sepp» på en seter fra juni til september. Da hadde vi ansvaret for 150-200 kyr som vi måtte flytte hver dag til forskjellige beiter ved seteren. Hver morgen og aften måtte vi melke kuene og jeg 10-12 stykker. Om dagen laget vi smør, noen ganger ost og bakte brød, så vi fikk være med på det meste. Vi hadde alltid nok og sunn husmannskost som vi produserte selv.

 

Skiinteressen vekkes

Da jeg begynte på skolen, hadde vi bare ett klasserom sammen med første, andre og tredje klasse, og bare en lærer. Skolestarten var også starten på min ski karriere, da min skolevei gikk i fjellterreng, i skogen og langs en bekk. Om sommeren brukte jeg ca 2 1/2 time og om vinteren ca 2 timer på ski. Det var mye nedfarter og oppstigninger, så jeg lærte tidlig forskjellige teknikker for åta meg frem i terrenget.  Skolen startet kl. 08 så jeg måtte gå hjemmefra ca kl. 05:30, og skolen varte til kl. 18, så jeg var aldri hjemme før kl. 20 tiden om kvelden. Derfor var jeg i veldig god form i tidlig alder p.g.a. seter jobben og skoleveien. Jeg tror nok at det er grunnen til at jeg er i så god form i dag i en alder av 82 år.

 I 7-8 års alderen startet jeg i distrikts skirenn, og gjorde det ganske bra. Dette medvirket i at jeg bestemte meg for at ski kjøring skulle bli min fremtid. Da jeg var 14-15 år tok jeg instruktør eksamen og hadde min første sesong i 1952 som instruktør i Hinterglemm hos Heribert Wolf. Det var herlig!

 

Utdannelse
Om
 våren startet jeg som lærling hos en malermester i Salzburg. Kombinasjonen maler og skilærer passet meg bra, da begge yrkene er sesong betont. Jeg tok også ski- og fjellfører utdanning, før jeg meldte meg til skilærer utdanningen i St. Christoph under Stefan Kruckenhauser hvor jeg ble en av de yngste «staatlich geprüfte skilehrer». Jeg var meget stolt. Året efter begynte jeg i skiskolen i Saalbach under Ernst Rainer, hvor vi underviste for det meste engelske og franske elever. Vi hadde opp til 20 personer i gruppen og de fleste var nybegynnere, så jeg lærte å undervise i grunnskolen på engelsk og fransk, så dette var en fin start på min skilærer karriere. 
Jeg fikk kjøre renn i weekenden og tjene penger i resten av uken. Sommeren gikk med til malerarbeid, lørdag og søndag ble det mye fjellklatring og fjellturer.

 

Arbeidslivet starter. Reisene

Etter to år flyttet jeg til Lech am Arlberg hvor jeg sammen med min gode venn Walter Nenning startet et maler firma. Om vinteren jobbet jeg i skiskolen som trener for racing grupper og som skilærer for private gjester. Jeg fikk også anledning til å jobbe en sommer i Australia i Perisher Vally.

Dette var pioner arbeide da alpint var helt nytt. Det var en spennende tid og en lang reise med 28 dager på en frakteskute fra Sydney til Genova Italia. 

Etter en ny sesong i Lech, gikk ferden til Othmar Schneider i Chile, nærmere Portillio i ca 3000 meters høyde med for det meste gjester fra USA.

 

 alle disse reisene lærte jeg mye om folk og deres kulturer. Det viktigste var jo språkene som jeg fikk gratis undervisning i via elever og folk jeg traff. Etter hjemkomsten fra Chile jobbet jeg videre i skiskolen i Lech.  Jeg hadde nå tatt alle utdannings kurs og eksamen til skilærer, skifører, bergfører og østerrisk racing trener før jeg var 18 år.

 

Møte med Norge 

I vinter sesongen 1959 kom en delegasjon fra Norge til Lech. Det var Ola Harhold fra den norske skiskole og Tom Murstad fra skiforbundet som trengte trener og skilærer til Norge. Etter en del samtaler og forhandlinger underskrev jeg en kontrakt om startet omgående. 10 mars 1959 reiste jeg med tog til Oslo (spennende), og etter en dag gikk reisen videre til Dombås hvor jeg først hadde ski samling for områdets kjørere, etter dette fulgte kurs i Oppdal, Trondheim, Voss, Tromsø, Narvik, Norefjell og Oslo.

 

Det ble en god del reising så jeg fikk se mye av Norge og skistedene som jeg syntes lå veldig langt etter med utviklingen og bygging av ski områder. Geilo var kommet lengst og lignet litt på et skisted i Alpene. På et seminar på Norefjell i slutten av sesongen, hadde jeg mitt første møte med DNS og mange ski lærere som Tomm Murstad, Arne Palm ogmange flere. Jeg syntes at skilærer yrket og utdanningen lå ganske langt etter i forhold til Europa, og spesielt den alpine delen var ganske gammeldags. I desember samme året fikk jeg anledning til å lede alpindelen på skilærerkurset på Nordseter og senere på Dombås, Trondheim, Geilo og Voss. Den følgende vinteren Jobbet jeg som trener for Ready og for Tomm Murstad som deltid instruktør.

 

Skeikampen

 slutten av sesongen kom det en forespørsel fra Skeikampen Høifjellshotell etter en skiinstruktør da deres instruktør hadde brukket benet. 

Jeg sa ja da det var ca 3 uker igjen til Påske, og dette ble starten på en ny epoke i mitt liv. Jeg så mulighetene der og jeg trivdes så godt at jeg kom tilbake til høsten og ble der i 45 fine vintersesonger hvor jeg hadde skiskole drift og senere skiutleie. Det var en lærerik periode som hotell skilærer med mange forskjellige oppgaver som instruktør i langrenn og alpint, turleder, arrangere skirenn,aktiviteter inne- og utendørs, informasjonsmøter og danse med enslige damer. Denne tiden lærte jeg mye om allsidighet, fleksibilitet og improvisere. Jeg fikk etablert min skiskole og hadde snart hjelp av 2-3 instruktører. Hytte folket involverte jeg også, og dermed økte elevantallet betraktelig.

 

Bygging av Ingierkollen 

I 1964 fikk jeg en forespørsel fra brukseier Eivind Sundt om å planlegge og bygge et alpinanlegg på Kolbotn, dette var spennende! Våren 1964 begynte jeg på oppgaven med hjelp av 4 karer fra Gausdal. Vi ryddet og fjernet skogen og sprengte fjell til den nye slalåmbakken, deretter satte vi opp en Dobbelmaier slepeheis og et sterkt lysanlegg. Etter en kontroll med metrologiske institutt, fant jeg fort ut at det kunne bli problemer med snø i noen sesonger, så jeg foreslo snøproduksjons anlegg som jeg hadde sett i USA året før. Vi gikk til anskaffelse av 7 snøkanoner, monterte vann og luftrør, vannpumpe og en stor kompressor. Heishuset og heisen ble snart ferdig, master og lysarmaturer fra Acek ble montert. Den første kunstige snøstrålen ble blåst i November 1964 med et foto på Aftenpostens første side som bevis. Etter dette ble det laget snø hele døgnet og fikk etter hvert et fint lag over hele bakken. Det ble mange besøkende og kommentarer. «Ingierkollen» som bakken ble oppkalt, fikk dermed det første fungerende snøproduksjons anlegg i EUROPA. Det ble en høytidelig åpning av anlegget i November med ordfører, musikk, show og mange mennesker. Jeg startet igjen med en skiskole og en liten butikk og Ingierkollen slalåm klubb som fremdeles eksisterer. Bakken ble med en gang en suksess med mye folk også om kvelden og i weekenden. Det ble arrangert ski kurs for husmødre, barn, organisasjoner, og trening hver dag for vår nye slalåm klubb. Jeg hadde også ansvar for driften og vedlikeholdet av anlegget, så det ble lange dager.

 

Seilskole

Jeg søkte etter en forandring for sommeren og fikk tilbud om å lede en seilskole i Velden i Østerrike hvor jeg fikk ansvaret for 28/30 seilbåter ogca 25 instruktører. Vi hadde 100-150 elever hver dag som gikk på kurs for å ta båt sertifikatsom er obligatorisk i Østerrike, Tyskland og Sveits for å føre en seilbåt i disse farvann. Det var hektiske sommere fra Mai til September. Etter 12 år i Velden fikk jeg anledning til å starte en hav seilskole på Hankø sammen med seiler kongen Peder Lunde Jr. og det ble en ny utfordring. De første årene seilte jeg med 6 Draco Summerwind med 4 elever i hverbåt. Vi seilte på uke turer mot svenskekysten og Koster og tilbake. Jeg hadde også noen ski instruktører med som seil lærere, blant annet Dag Enevold som jo alle kjenner i DNS. Etter 3 år gikk vi til anskaffelse av en 40 fots 2 master som jeg hadde 14 dagers kurs med elever til England, Danmark og Sverige og retur. Det ble mange flotte turer og nautiske mil, en herlig tid. Vi deltok i Tallship-Race fra Göteborg, rundt Færøyene og retur til Færdern. Vi klarte å vinne vår klasse med 1 1/2 minutt margin etter 6 dagers seilas. En stor internasjonal seier. Skiskole aktiviteten vokste og jeg hadde mellom 5 til 7 instruktører.

 

 kom en meget spennende tid med starten av NPS ( Norges Profesjonelle Skilærer) hvor jeg ble medlem og fikk ansvaret for utdanning og teknikk. Utdanningstiden fikk jeg forlenget til det doble for instruktørene. For skilærere en uke ekstra om våren med fjell ski løpning, Telemark og tur ledelse med eksamen som varer to dager på slutten. Vi hadde et godt samarbeide med skiskolene i Hemsedal, Geilo, Trysil og flere andre. Etter deres ønsker kunne vi utarbeide og tilrettelegge et utdannings program som alle var fornøyd med og vi startet med Arne Palm som kurs leder på det kjente Geilo kurset i Desember. 

Vi fikk god tilslutning til instruktør kursene opptil 100 deltagere, med Stein Engel, Olav Golberg, Per Bye, Lasse Dæhle og Steinar Hovi, hadde vi topp instruktører og skilærer kurset kjørte jeg parallelt med mange flinke og gode skiløpere.

 

Interski

Vinteren 1982 fikk jeg oppdraget med å lage et demo program og trene et demo team for Interski kongressen i 1983 i Sexten – Italia. Der flettet jeg også inn Telemark i programmet og det ble en sensasjon som skapte stor oppmerksomhet. Jeg ble valgt inn i Interski styret som visepresident og fikk ansvaret for den nordiske delen ved kongressene. Jeg hadde ansvaret for demo programmet og trening av teamet til4 kongresser. Etter Sexten kom Banff i Canada, St.Anton Østerrike og Nosawa Onsen i Japan. Jeg følte at vi fikk vist nordisk ski løping og allsidighet på den best mulige måten med gode skiløpere og hjelpere ved min side. Spesielt ble St.Anton demoen helt fantastisk. Etter dette fikk vi etterspørseler fra Canada, Sveits, Spania, Tyskland ogØsterrike om å sende kursholdere og instruktører for å lære deres instruktører Telemark- turskiløpning og allsidighet på ett og samme par ski. På et internasjonalt kurs jeg hadde på Hovden, hadde vi deltagere fra 8 nasjoner. Den nordiske delen fikk etter hvert mye større plass i Interski og under kongressene. Vi fikk et Interski styremøte til Norge, og da besøkte vi Holmenkollen, Morgedal, Oslo og styremøte hos meg på Hankø. Det var 20 personer som bodde nesten en uke og som skulle lære om Norge og Norges skihistorie. Det var veldig vellykket og vi fikk mange gode tilbakemeldinger. Med mye diplomati og godt samarbeide fikk vi i 1999 til slutt kongressen til Norge på Beitostølen. Denne kongressen var avslutningen på mitt arbeid for Interski som vice-president og Norges representant i 20 år. Kongressen ble en stor suksess, men uten det fenomenale arbeidet til Henrik Døvre og hjelpen fra Steinar Hovi, ville det aldri blitt en kongress. Takk også til alle de flinke frivillige hjelperne! Kongressen markerte Norge på skikartet. 

 

Ellen og Franz skiutleie på Skeikampen og Hankø sportcenter

I mellomtiden traff jeg Ellen som ble min kone. Hun jobbet i Oslo og pendlet noen år før vi startet Ellen og Franz skiutleie på Skeikampen og Hankø sportcenter på Hankø, som hun bygget opp og drev men jeg kjørte på ski og seilte. Og hun er fremdeles min kone etter 44 år! Etter 20 år på Hankø, avsluttet vi vårt firma og flyttet til Grimstad som ble vår sommer adresse, mens vi fortsatte noen år til på Skeikampen. Jeg drev skiskolen til jeg ble 70 år og da overtok Agnes Smith-Eriksen, og jeg jobbet videre på verkstedet i skiutleien vår. Det var nødvendig da kunde gruppen ble større og større og for mye for en person. Noen sesonger senere solgte vi også skiutleien og vi ble to glade pensjonister på heltid.

 

Samarbeid

I hele min karriere hadde jeg et godt samarbeid med industrien, Fischer, TyroliaDynafit, Swix og Alfa med utvikling og testing av deres produkter. Dette var veldig lærerikt for meg og jeg fikk se bak kulissene på produksjonen av disse produktene. Jeg hadde også et stort engasjement for «G-Sport» kjeden, med opplæring av de ansatte i butikkene, så jeg reiste landet rundt hvor jeg holdt opplæring- og infokurser. På skeikampen startet jeg opplæringskurs på ski for butikk personal og senere ukes turer til Østerrike hvor jeg hadde et samarbeide med produsenter og deres produkter. Meget lærerikt. På salgmessene som ble holdt på Geilo, Beito og Loen, ble jeg ansvarlig for alpin delen, og dette kunne jeg takke min kunnskap om skiløping og erfaring med skiskole elever og deres problemer med utstyret. Jeg ble kjent med mange interessante mennesker i industrien og handelstanden.

 

Som dere kan lese, så har jeg hatt et meget interessant og lærerikt liv på ski. Det er ikke mange som kan bruke sine hobbyer som ski, klatring og seiling som yrke som jeg har gjort i hele mitt liv. 

 

 må jeg slutte, for dette blir ALTFOR MYE! Vi er i Lech og har det vidunderlig med sol, pulversnø og lite folk og kjører mange km hver dag. Herlig!

Nu har vi akkurat deltatt og avsluttet et club mesterskap i Skiclub Arlbergsom har 8000 medlemmer fordelt på 36 nasjoner. Jeg var eldste deltager men Ellen og jeg forsynte oss godt av premie bordet.

 

Til slutt en hjertelig ski hilsen til alle medlemmer og til DNS fra Franz Hartweger 

 

Den Norske Skiskole
Drammensveien 975
N-1385 Asker
post@snowsports.no
www.snowsports.no